På høstens første møte i S&D var tema "DNA og slektsforkining - Hva kan vi bruke dette til i slektsforskningen".
Vi fikk høre at presentasjonen var for de som vurderer å ta en DNA-test, og for de som hadde tatt en test, men som hadde problemer med å forstå den.
Først var det om kromosomer. Y for menn, der de følger farslinjen, X-kromosomet er mer komplisert og skal ikke tas opp denne gang.
Neste tema fra fra DNA til kromosom.
Vi har komplette DNA i alle cellene våre.
Genene våre er organisert i grupper
Vi gikk gjennom noen begreper i DNA-forskningen: Markør, haplotyper og haplogrupper.
Neste punkt var om DNA-tester fra familytree. Vi fikk også høre om 23andme -helsegenetikk. Stikkordene der var helse og sykdom, - cøliaki, alzheimers, og Parkinsons. Dette gir ddeg ingen veiledning, Bruk heller det norske helsevesenet og fastlegen.
Utfordringer:
Omfattende testing er ganske dyrt
Sikring av personopplysninger
Mange tester og databaser er i utlandet, og er ikke omfattet av EU eller norsk lovgivning
Kvalitet på testene og databehandling
Foreldreskap er ikke alltid slik vi tror
Resultatet må ikke overfortolkes
For mer informasjon, gå inn på S&D sine hjemmesider og følg linkene som er lagt ut der.
Til slutt kunne de som ville kjøpe DNA-test.
torsdag 6. september 2018
torsdag 5. april 2018
Møte i S&D ST april 2018
Tema for møtet var tvangsevakuering av Nord-Troms og Finnmark høsten 1944 ved Sigbjørn, leder i S&D Oslo/Akerhus.
Han startet med å fortelle om bakgrunnen for evakueringen høsten 1944. De tyske soldatene trakk seg tilbake fra Nors-Finland via Rovaniemi og in i Finnmark. På veien brukte de «den brente jords takktikk». Ordre om tvangsevakueringen ble kunngjort i slutten av oktober 1944.
Alle over 18 år måtte ha grensebmerbevis. det var ikke bare for de som bodde langs grense til Sverige og Finland, men også for de som bodde langs kysten, og som kunne ta seg til Storbritannia. Der var det bilde og informasjon om personen. De ligger i Statsarkivene og lensmannsarkivene.
Tvangsevakueringen foregikk ved at tyske soldater gikk fra hus til hus. Så ble de sendt med fiskeskøyter til Tromsø. Der var det registrering for videre transport sørover.
De som hadde husdyr fikk erstatning fordi de ble slaktet. Dette ligger på Riksarkivet i Oslo.
Videre transport ble besørget av blant annet Hurtigruteskip og andre skip som var rekvirert av tyskerne. Dokumentasjon ble gjort av Flyktnings- og fangedirektoratet. Arkivet ligger på Statsarkivet. Det er også informasjon i arkiv fra riksnivå til kommunalt nivå.
Av andre ting som han nevnte var registreringskort for dagpenger, kontrollbøker og lister over tvangsevakuerte.
Alle voksne over 20 år måtte ha egen kontrollbok. De kunne være ganske detaljert, og en kan finne informasjon om hvor mye de fikk av kopper og kar, klær og sko. En kan også finne informasjon om returen nordover, billetten og hva de hadde med seg. De er lette å finne fram i, da de er alfabetisk ordnet på etternavn.
Der kan du også finne fødselsdato for barn født etter 1930. kirkebøkene har som kjent en sperre på 100 år. Det er også kommunale lister over tvangsevakuerte.
Han startet med å fortelle om bakgrunnen for evakueringen høsten 1944. De tyske soldatene trakk seg tilbake fra Nors-Finland via Rovaniemi og in i Finnmark. På veien brukte de «den brente jords takktikk». Ordre om tvangsevakueringen ble kunngjort i slutten av oktober 1944.
Alle over 18 år måtte ha grensebmerbevis. det var ikke bare for de som bodde langs grense til Sverige og Finland, men også for de som bodde langs kysten, og som kunne ta seg til Storbritannia. Der var det bilde og informasjon om personen. De ligger i Statsarkivene og lensmannsarkivene.
Tvangsevakueringen foregikk ved at tyske soldater gikk fra hus til hus. Så ble de sendt med fiskeskøyter til Tromsø. Der var det registrering for videre transport sørover.
De som hadde husdyr fikk erstatning fordi de ble slaktet. Dette ligger på Riksarkivet i Oslo.
Videre transport ble besørget av blant annet Hurtigruteskip og andre skip som var rekvirert av tyskerne. Dokumentasjon ble gjort av Flyktnings- og fangedirektoratet. Arkivet ligger på Statsarkivet. Det er også informasjon i arkiv fra riksnivå til kommunalt nivå.
Av andre ting som han nevnte var registreringskort for dagpenger, kontrollbøker og lister over tvangsevakuerte.
Alle voksne over 20 år måtte ha egen kontrollbok. De kunne være ganske detaljert, og en kan finne informasjon om hvor mye de fikk av kopper og kar, klær og sko. En kan også finne informasjon om returen nordover, billetten og hva de hadde med seg. De er lette å finne fram i, da de er alfabetisk ordnet på etternavn.
Der kan du også finne fødselsdato for barn født etter 1930. kirkebøkene har som kjent en sperre på 100 år. Det er også kommunale lister over tvangsevakuerte.
torsdag 1. februar 2018
Møte i S&D-ST Februar 2018
Ketil åpnet februarmøtet i S&D-ST og informerte om dagens tema. Først var det om militærruller som slektshistorisk kilder med Per-Olav. Etter pausen skulle Finn ha om hva som finnes av militære ruller og hvor de er oppbevart. Ketil sa også litt om de neste møtene og informerte om nye parkeringsregler ved arkivet. Så overtok Per-Olav.
Han fortalte om bakgrunnen for militærrullene og hva de er for noe. Personer som ble utskrevet var menn mellom 12 og 36 år, dvs. de som var i tjenestedyktig alder. Han viste til et par eksempler fra folketellingen 1801. Så gikk han over til å si litt om hvorfor det var militærruller. Det var for å sikre grensen mot Sverige, delta i de dansk-norske sttyrkeneog for å ha oversikt over befolkning og styrker.
Det er ulike typer militærruller: innrullingsmanntall, stamlister, legdsruller, avdelingsruller og mannskapsruller. De gir opplysninger om blant annet navn, alder, fødselsår, sivilstatus, yrke, bosted, personlig beskrivelse og skikkethet.
Per-Olav viste også eksempler fra innrullingsmanntallene for Gildeskål 1755, Vågan 1755 og 1806 og Buksnes 1769.
Etter pausen fortalte Finn om hva som finnes av militære ruller på digitalarkivet og i Statsarkivets magasiner her på Dora. De finner en hos amtmann/fylkesmann, fogd og lensmannsarkiv. Av dokumenter nevnte han Stamruller, avgangs- og tilgangslister,, mannskapsruller og sjømannsruller. Dette finner vi både på Digitalarkivet og på arkivene. Han viste oss på digitalarkivet hvordan vi søker på sjømannsruller og militære ruller. De er ikke søkbare på personnavn, så du må bla deg gjennom rullene. Vi kan også søke på arkivportalen.
Han fortalte om bakgrunnen for militærrullene og hva de er for noe. Personer som ble utskrevet var menn mellom 12 og 36 år, dvs. de som var i tjenestedyktig alder. Han viste til et par eksempler fra folketellingen 1801. Så gikk han over til å si litt om hvorfor det var militærruller. Det var for å sikre grensen mot Sverige, delta i de dansk-norske sttyrkeneog for å ha oversikt over befolkning og styrker.
Det er ulike typer militærruller: innrullingsmanntall, stamlister, legdsruller, avdelingsruller og mannskapsruller. De gir opplysninger om blant annet navn, alder, fødselsår, sivilstatus, yrke, bosted, personlig beskrivelse og skikkethet.
Per-Olav viste også eksempler fra innrullingsmanntallene for Gildeskål 1755, Vågan 1755 og 1806 og Buksnes 1769.
Etter pausen fortalte Finn om hva som finnes av militære ruller på digitalarkivet og i Statsarkivets magasiner her på Dora. De finner en hos amtmann/fylkesmann, fogd og lensmannsarkiv. Av dokumenter nevnte han Stamruller, avgangs- og tilgangslister,, mannskapsruller og sjømannsruller. Dette finner vi både på Digitalarkivet og på arkivene. Han viste oss på digitalarkivet hvordan vi søker på sjømannsruller og militære ruller. De er ikke søkbare på personnavn, så du må bla deg gjennom rullene. Vi kan også søke på arkivportalen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
