LOST. En helg i slektsforskningens tegn

I helgen har jeg holdt på med LOST i slektsforskning.

Jeg starter med «Lett oppvarming» på fredag. Etter en rask kikk i basen bestemte jeg meg for å se om jeg fant noe informasjon om Isak Kornelius Gregoriusen Nesbø fra Nesbø gnr. 35 i Bremanger.  Både på han og på Aagoth Nilsdatter Taavær fra Tåvær på Tjøtta har jeg funnet mange kilder som jeg kanskje ikke ville lett etter nå hvis det ikke hadde vært for LOST. Så dette er en kjempemulighet til å i seg selv et "spark bak" og få tatt en sjekk i basen. Ellers finner en også mye annen informasjon rundt omkring, i bygdebøker, gamle aviser m.m. Gjennom å bruke andre kilder enn kirkebøker og folketellinger lærer jeg mye mer om personene jeg jobber med. I avisene står det for eksempel om jubileum, kronikker ved en rund dag, litt om verv og andre ting som personen har hatt og dødsannonse.

Det ble mulighet til å bruke flere av kildene. Jeg bladde meg gjennom gamle aviser og sjekket bøker. Det ble mye fram og tilbake før alt var på plass. Jeg måtte samtidig passe på å holde tungen rett i munnen. Det var lett å gå seg vill i basen når jeg klikket meg fram og tilbake mellom personene. Etter at en kilde var sjekket ut og lagt til refererte jeg fra «Norske skolefolk», Aftenposten og «Norske skibsførere». Mens jeg holdt på med oppgaven, fulgte jeg med på nettet. Et pling fortalte meg at noen hadde levert oppgave. Da var det å gå inn å se hva de hadde skrevet. Interessant. Det er morsomt å se at det er flere andre som også jobber med sin slekt og hva de har funnet av informasjon.

Innimellom slagene fant jeg også fram et par fotoalbum etter mine besteforeldre. Oppgaven får en annen dimensjon når jeg ser bilder av dem jeg holder på med. Så husker jeg også en del historier som har vært fortalt om slekta på Tåvær. Slik gikk helgen.

Oppgavene har gitt meg mulighet til å jobbe videre med grener der jeg har manglet informasjon. Gjennom oppgavene har jeg fått lagt til flere kilder både fra kirkebøker, folketellinger, aviser og andre bøker. Oppgavene var også lett å tolke, noe som er viktig for å kunne starte med å lete med en gang og jobbe systematisk med å samle inn kilder. helgen har også vært «sosial» med en del snakk på dischat innimellom «slagene». Det var syv stykker som var med på deler eller hele av LOST denne helgen, men det er plass til flere. Jeg håper derfor at flere vil delta neste gang.
Takk for en flott helg

Slektssider på nett

Leter jeg etter slekt, bruker jeg kirkebøker, folketellinger og andre dokumenter som hjelpemiddel. Men av og til tar jeg også et tilfeldig søk på navn og område for å se om det er noen der ute som har lagt ut informasjon. Om jeg ikke finner noe om egen slekt, er det alltid treff på andre som har lagt ut fra samme område. Søker jeg litt bredere, eksempel på «slektssider» blir det enda flere treff.

Litt avhengig av hvordan sidene er organisert finner du informasjon om familien, hvor de bodde, levekår, hvem som flyttet innenlands eller emigrerte til Amerika og hvordan de kom seg dit. Så er mange også opptatt av hvordan det så ut på den gården anene dro fra. Noen har vært og besøkt stedet, og har lagt ut et bilde, mens andre skriver at de har et ønske om å se stedet slekten kom fra. Du finner ikke alle opplysningene «fra vugge til grav» men det mest vesentlige står som regel der. Dette viser at det er mange som er interessert i slektsgransking og som ønsker å dele informasjonen med andre.

Nettsidene er laget både for å holde slektningene oppdatert om slektsgranskingen, og for å komme i kontakt med ukjent slekt som finner siden på nettet.   
For dere som leter etter slekt kan dette gi mye informasjon hvis du er så heldig å finne en blogg eller side som handler om din slekt. Der kan du lese om slekten, og eventuelt ta kontakt med den som har siden. Flere har fått kontakt med slektninger på den måten.

Bilder fra vår egen tid

De fleste vet at de gamle bildene er en viktig dokumentasjon, men det er viktig å huske at også bilder fra vår egen tid har like stor verdi. Jeg hadde funnet fram noen bilder som var tatt for rundt tretti år siden. De var i farger, og fylte to album med hundre bilder i hver. Det er et stort antall bilder i forhold til den gang en tok på seg det fineste en hadde og dro til byen for å bli fotografert. Kanskje ble det to- tre bilder i løpet av et liv. Tross alt var det dyrt å bli fotografert, og veien dit var ofte både lang og kronglete for de fleste, selv om de bodde i samme by som fotografen.

Fra å være noe for de få ble fotoapparatet etterhvert allemannseie. I takt med utbredelsen økte også antall bilder. men det tok tid. Fremdeles var bilder noe en tok i de store høytider og ved familiesammenkomster. På begynnelsen av 1960-tallet kom Kodak med Instamatic,  et enkelt og rimelig kamera som alle kunne bruke. Filmen var en kassett som enkelt kunne settes i og tas ut når den var brukt. Det var også lite, og dermed lett å ta med. Det betydde at sommerferien fikk en ny betydning. Familiemedlemmene foran serverdigheter, fergekaier og campingplasser ble festet til filmen. Etterpå ble de satt i album. I kalde høstkvelder var det å sette seg i sofaen med album og mimre om den siste ferieturen.

I likhet med bildene av våre oldeforeldre og tippoldeforeldre gir også de nye bildene nyttig informasjon. Som på eldre bilder er det bilder av familiemedlemmer. Noen er siste skudd på slektstreet mens andre har blitt familiens eldste. Noen har også gått bort. Slik viser det utviklingen i familien. Men noe har kommet til på bildene, omgivelsene rundt personene. Barna som spiller fotball i hagen, familien som går på ski i påsken, står ved Monolitten i Oslo eller venter på fergen fra Hella til Vangsnes. Studerer vi bildene nærmere kan vi også se nabohuset i bakgrunnen, hytta, andre turister som også tar bilder og biler som står i kø for å ta ferge. Samlet gir det mye informasjon.

Omgivelsene forteller noe om når bildet er tatt. Eksempel alder på familiemedlemmer, klær, skiutstyr, farge på hus og ulike bilmerker og modeller. Om en ikke vet året så er det mulig å si hvilket tiår bildet er tatt. Når jeg sitter der med albumene kommer historier og hendelser fram, enten jeg husker de selv eller de har vært fortalt. Så var det noe jeg husker, som helst burde vært skrevet ned, men det får vel vente til en senere anledning. For bildene er jo her, og jeg husker det som skjedde. Men er det så enkelt? Er det ikke lurt å skrive ned med en gang jeg husker det, så er det gjort? Jeg får sette meg ned å skrive det ned mens jeg husker det. I morgen kan jeg ha glemt hva det var jeg skulle skrive.