søndag 11. januar 2015

Noen slektsforskertips til deg som ser på «Hvem tror du at du er»

I romjulen startet «Hvem tror du at du er» på NRK. Dette er sesong tre av det populære programmet. Gjennom programmene blir vi både «kjent» med personene og får et innblikk i hvordan det arbeides for å finne fram til anene deres. Nå får vi jo ikke se hele prosessen, da ville jo programmene tatt mange timer. Men vi får et innblikk når det blir lagt fram kopier av kirkebøker og folketellinger. De to kildene er et godt utgangspunkt for deg som vil starte, eller akkurat har startet med å lete etter slekta.

Kirkebøker og folketellinger er ofte de første kildene hvor vi leter etter opplysninger om personer. I kirkebøkene finner du når barnet er født, døpt og konfirmert og foreldrenes navn og bosted. Du finner også når foreldrene er født, noe som er et utgangspunkt for å lete etter de etterpå.
Det kan virke uoverkommelig å bla seg gjennom alle kirkebøkene. Men det er noe vi alle har gjort for å finne informasjon. Det er ikke så vanskelig som du tror men det gjelder bare å ha tålmodighet. En ting til som er verd å merke seg er at du på den måten plutselig kan finne informasjon om familiemedlemmer som du ikke har hørt om. Du ser et ukjent navn på et barn som er født på gården/hjemstedet som du kjenner igjen fra før, Du kjenner igjen navnene på foreldrene, og det er bare å føre inn barnets navn og fødsels/dåpsdato. Det er mye informasjon som har kommet på plass slik og da har du slått to fluer i en smekk.

I folketellingene finner du informasjon om familien og hvor de bodde. Dessuten er det informasjon om alder, sivilstand og yrke. I folketellingene ser du også hvor mange barn de hadde. For eksempel, har du funnet familien i folketellingen for 1865 kan du følge de i tellingene framover. Det kom telling også i 1875, 1891, 1900 og 1910. Med rundt 10 år mellom hver telling kan det være informasjon som mangler. For eksempel kan det være født et eller flere barn som døde tidlig og voksne som er døde. De er ikke registrert i neste folketelling. Familien kan også ha bodd flere steder i mellomtiden som det ikke står noe om. Husk å sjekk grundig at du følger de rette personene fra en telling til neste.

Er det noe du lurer på eller trenger hjelp til så har DIS-Norge, Slekt og Data en hjemmeside der du finner informasjon om slektsforskning. På hjemmesiden er det et slektsforum hvor du kan legge inn etterlysninger om personer og stille spørsmål. Det er også en chattekanal der, DISchat. Der er det alltid noen som er logget på, og som gjerne svarer på spørsmål om slektsforskning og hjelper til med å finne fram i kirkebøker og hjelper med å tyde vanskelig skrift. Om det ikke er noen som svarer med en gang du logger deg på, så ikke logg deg av med en gang. Vi som er på chat sjekker kanalen når vi setter oss foran skjermen, og da ser vi at du har stilt spørsmål. 


For å få litt bedre oversikt over hvordan du skal gå fram har jeg satt opp noen punkt.

I programmene ser du at de:
1.0 snakker med de eldste eller andre i familien
1.1 ser på gamle fotografi og spør om navn og annen informasjon
1.2 er på arkivet (Statsarkivet og Byarkivet) og ser på gamle dokument (kirkebøker, folketellinger m.m.)
1.3 snakker også med andre som kan ha informasjon om en eller flere i slekta

Når programmet er ferdig:
2.0. Følg punktene som er nevnt over
2.1 For dere som ikke har anledning til å gå på arkivet så ligger kirkebøkene og folketellingene på arkivverkets hjemmesider  http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket
2.1 Gå inn på hjemmesiden til arkivverket
2.2 Klikk på Digitalarkivet under Snarveier i høyre kolonne for å komme til oversikt over folketellinger og kirkebøker
2.3 Du kan begynne å lete

Har du spørsmål:
3.0 Gå inn på DIS-Norge, Slekt og Data
3.1 I venstre kolonne klikker du på slektsverktøy
3.2 det kommer opp underkategorier i venstre kolonne
3.3 Klikk på Slektsforum
3.4 Forumet kan også brukes av de som ikke er medlem av DIS-Norge
3.5 Registrere deg som bruker: Øverst midt på siden er det en firkantet boks, nederst på den kan du klikke deg inn lese om hvordan du registrere deg


DISChat:
4.0 Gå inn på DIS-Norge, Slekt og Data
4.1 I venstre kolonne klikker du på Slektsverktøy
4.2 Det kommer opp underkategorier på venstre side
4.3 Klikk på DISChat
4.4 Skriv fornavnet ditt og første bokstav i etternavnet
4.5 klikk på den grønne boksen, og du er på chatten

Lykke til !

torsdag 8. januar 2015

Møte i DIS-ST Januar 2015

Tema for årets første møte var «Nasjonalbibliotekets ressurser for slektsforskere». Allerede en halv time før møtet startet begynte det å fylles opp med folk. Et kvarter senere måtte de begynne å ta inn ekstra stoler og rydde bort et par bord for å få plass til alle. Det var tydelig at dette var et tema som mange var interessert i, og det skal heller ikke se bort fra at «Hvem tror du at du er», som går på NRK, også er en årsak til det store oppmøtet. Det var over hundre som hadde møtt fram. 

Ketil åpnet møtet og orienterte om aktivitetene utover vinteren og våren. Ny brosjyre var lagr fram, og var dessuten sendt som vedlegg i mail til lagets medlemmer.

Så var det foredrag om Nasjonalbiblioteket (NB) og websiden bokhylla.no. NB bevarer alt som blir utgitt i Norge, bøker, aviser, tidsskrifter og reklame. Et annet eksempel som ble nevnt var gamle bussruter.

Det var informasjon og demonstrasjon av bokhylla.no som har skannede bøker og aviser, og dessuten musikk og lydfiler. Som eksempel ble det tatt utgangspunkt i arkitekten Finn Rahn, som tegnet Hotel Bristol i Oslo. Som søkerord ble det skrevet «Finn Rahn» and «arkitekt». Dette var en person en visste lite om, men som en fant en del informasjon om ved å søke i bokhylla. Både dødsannonse og skiftebehandlingen i forbuidelse med dødsboet ble funnet i avisene. Det er også mulig å søke på navn og årstall.

Det ble også vist hvordan å laste ned bøker og aviser ved å klikke på hentekurven i høyre hjørne. Tilgang til aviser og bøker ble også tatt opp. For aviser er det bare utgavene fram til 1918 som kan leses hjemme, mens de etter 1918 bare kan leses på maskiner som står på biblioteket eller arkiv, og som har abonnement fra NB. Noen aviser er tilgjengelige uavhengig av årstall. Det er blant annet «Firda Folkeblad», «Nordlands avis», «Hardanger» og «Nordre Bergenhus Amtstidende». For bøker gjelder opphavsretten fram til 70 år etter forfatterens død. Etter det kan den publiseres fritt.

Etter pausen var det en orientering om DNA i slektsforsking og DNA-gruppen i DIS-ST. Der fikk vi informasjon om celler, DNA, haplogrupper, ulike tester og hvordan en skal lese resultatene. Til slutt ble det anbefalt en bok som tar for seg forskningen omkring dette tema: Bryan Sykes «Evas sju døtre. En fortelling om våre genetiske formødre».