Julemøte i DIS-ST desember 2014

Dørene ble åpnet klokken 18 med gløgg og boksalg. Både årbøker og bygdebøker var lagt ut for salg, og mange fant noe av interesse. 

Så var det tid for årets siste møte, og jubileumsmøte siden DIS Sør-Trøndelag var 20 år i mai.

Først var det om historie og mattradisjoner - julematen.


Hedensk jul feiret de midtvinterblot

Gulatingsloven og Frostatingsloven fastslo at det var påbudt å brygge øl. Samburdaøl skulle brygges til allehelgensmesse. 

Det var kvinnene som brygget øl.



Den kristne julen var en fast kirkelig handling. Julen ble en gledesfest til minne om kristi fødsel og avløste gaveutdelingen som var på nyttårsfesten. Den ble flyttet en uke fram.

De vernet seg mot onde makter som Åsgårdsreia og Lussie ved å ha kors over dørene.

Det var vake til over midnatt juleaften. De hadde halm og sov på gulvet julenatta.



Julematen: Julematen er et begrep. Innholdet varierer fra sted til sted. De fleste steder er det lutefisk og møljetradisjon. Mølje stammer fra katolsk tid og lutefisk var det i Tysklnd i 1580.

I dag er den regionale tilhørligheten borte på grunn av flytting.


Så var det foredrag om DIS-ST. Vi fikk høre om prosessen fram til stiftelsen. Laget var det tredje som ble stiftet. Fra før var det to lag,  DIS Salten og DIS Hordaland. Vi fikk også se eksempler på brev og møtereferat fra de første møtene, og et nummer av medlemsbladet«Rota».

Temakveld i DIS-ST: Slektsbøker som hjelpemiddel i slektsforskningen

I dag ble det tur på Gunnerusbiblioteket for å høre om trykte slektsbøker som hjelpemiddel i slektsforskningen. Først var det om primær og sekundærkilder. Slektsbøker er sekundærkilder fordi vi leser om kildene. Slektsbøker er bøker som omhandler en eller flere slekter, for eksempel boken om slekten Blichfeldt.

Under punktet «Begreper i slektsforskning» fikk vi vite hva proband, etterslektstavle, stamtavle og anetvle var. Vi fikk se eksempel på stamtavle over Familien Due (1881) og slekten Lund av Mads Jenssøn Medelfart (1579-1638).

Oversikt over kilder til slektsbøker finnes blant annet i Morten Hansen«Norske slektsbøker» i 1865. Den har en oversikt over slektahistoriske bøker, tidsskrifter og artikler som er utgitt til 1963. «Norsk slektshistorisk bibliografi» av Jan Solem kom i 2001 og omhandler bøker, tidsskrifter og artikler fra 1964 til 2000.  I dag brukes BIBSYS for å søke opp bøker, tiddskrifter og artikler som omhandler slekt.

Foredraget ble avsleuttet med informasjon om Gunnerusbibliotekets samling av slektsbøker og stamtavler. Så var det litt om søkerprogram før den som ville kunne få et lite kurs i hvordan man finner slektslitteratur på BIBSYS.

Møte i DIS-ST oktober 2014

Tema for månedens møte var minneinnsamlingen "Mange stemmer fra levd liv". Vi fikk høre om, og se eksempler fra prosjektet om å samle inn livshistorier fra personer født før 1950.

Det er viktig at minnene blir skrevet ned og tatt vare på for ettertiden.

Samarbeidspartnene er Landslaget for Lokalhistorie, DIS-Norge Slekt og Data, Norsk folkeminnelag med flere.

Hvem kan levere:
- de som er født før 1950
- uansett språk eller målføre
- fra alle landsdeler
- både store og små hendelser er av interesse
- dette er ingen litteraturkonkurranse
- skrivefeil har ingen betydning
- dersom du ikke kan skrive kan du spørre noen om hjelp til dette. For eksempel historielaget
- du kan skrive for hånd
- du kan få tilbake materialet ditt om du vil
det er fritt fram for hva du kan skrive om: barndom, skole, konfirmasjon, ungdomstid, voksenliv.

Det har også kommet inn mange bilder. For eksempel være bilder av familien, unger i lek, ski/ferieturer, høytider som jul, fødselsdager, konfirmasjon og bryllup

Minnene kan sendes til Landslaget for lokalhistorie, eller til DIS-Norge, Slekt og Data.

Det som kommer inn blir registrert. Alle som bidrar må fylle ut og skrive under på avtaleskjema. Det skjemaet følger de enkelte bidragene.


Frist for innsendelse av bidrag er 31. desember 2014.

Til slutt fikk vi fikk vi høre noen eksempler på historier. og se noen av bildene som var sendt inn.

Møtet ble avsluttet med vafler og kaffe/brus.

Landslaget for l

Stille ettermiddag

Båten har vært her med passasjerer og post og tatt med krabber og tomgods innover, butikken har stengt. Det er helg på Sørburøy.
Jeg sitter på verandaen og lytter etter liv, men det er ingenting å høre. Selv sauene og fuglene har tatt helg. Det er bare vinden som høres. men det tar ikke lang tid før også den finner det for godt å ta en liten lur. Solen får stå for underholdningen selv denne lørdags ettermiddagen. Det er nesten som at naturen forstår at det er helg. Den legger et beskyttende slør over øya og passer på at ingen blir forstyrret mens varmen fra solen dysser meg i søvn. Det er da jeg tenker på hvor godt det er å bare sitte her, langt unna byens larm og leven. For i byen er det alltid lyder, selv om natten. Men her ute tar lydene seg tid til å slappe av. Denne tiden skal derfor nytes for alt hva den er verd.
En liten fugl setter seg på telefonledninge noen minutter. Den flytter på seg et par ganger før den  plutselig forsvinner. En gås høres i det fjerne, så blir det stille igjen. De klarte ikke å vekke noen fra etterniddagsluren.

Stillheten får meg til å tenke på hvordan det var før i tiden. Da startet helgen på lørdag ettermiddag. Ukens arbeid var ferdig og huset nyvasket. En kunne se tilbake på en da en uke med arbeid og nyte helgens fred og ro. Kanskje en avis ble funnet fram, en bok eller noe annet. Ungene benyttet anledningen til å holde på med sitt. Det gjald å nyte fridagen for alt hva den var verd. Alt foregikk i litt langsommere tempo enn i dagens stressede samfunn med lyder på alle kanter. Lyder som ofte forbindes med krav til effektivitet og tilgjengelighet 24 timer i døgnet. Så det er bare å senke skuldrene. Etter å ha sittet slik en stund er det på tide å ta en rusletur på kaia. 

Sensommer på Sørburøy

Klokken var ni. Reiseradioen sto på og kaffen putter i kjelen. Et par minutter senere var den klar. Morgen på Sørburøy. Jeg kikket ut av kjøkkenvinduet. Bare et par sauer som spiste, elles ingen å se. Jeg fylte opp kaffekoppen igjen mens det kom svak musikk fra radioen i bakgrunnen. Så litt småprat. Det var slik det skal være en rolig formiddag. Nå var sommeren på hell, det var midten av august og skolen starter på mandag. Det betydde også at det var krabbesesong her ute i Froan. Noen kommer forbi, dagen hadde startet.

Første tur ut. Jeg stakk hodet ut av døren for å kjenne på luften. En svak havbris sto mot meg, men ikke verre enn at jeg kunne ha på meg en tynn jakke. Som elles i landet hadde det også vært bra temperatur her ute. 

Rusletur på kaia for å se om det var noe liv. Fiskemottaket var åpent, noen kasser med krabbe hadde kommet inn i løpet av morgenen. Tomgods ble også gjort klar for å bli sendt innover. Det ble tid til en liten prat før jeg ruslet oppover bakken igjen. Bakken som alltid er en utfordring, litt hard den første dagen, så lettere etterhvert. Det ble en pause på toppen for å se på utsikten. Tilbake til kaffekoppen og filosofering over livet. 

Tur til enden av øya for å se på planter, dyr og fugler. Sauene var de første som møtte meg. De hadde lagt seg behagelig til rette og holdt øye med hvem som kom forbi. Skrik i det fjerne, noen fugler på flukt. Først gjess, lenger bort holdt noen måser på med sine aktiviteter. 

Varm sommer betydde også at det var frodig her ute. Noen planter ble festet til filmrullen. En motorer hørtes i det fjerne. Jeg kikket utover men så ingen båt. Men lyden hørtes godt ut her ute. Et par minutter senere forsvant lyden og det ble stille igjen. 

Tur til Tjøtta

Etter å ha snakket om tur til Tjøtta i mange år ble det fattet en rask beslutning om å gjøre alvor av det. Jeg har slekt fra Tåvær, og det skulle ligge noen slektninger begravd der. Sekken ble pakket og jeg tok flyet via Mosjøen, til Sandnessjøen og buss til Tjøtta. Det var nydelig vær, så det lovet godt for noen turer på kirkegårdene i området. jeg var spent på hva jeg ville finne.


Mine tipp-oldeforeldre Nils Peder Andreassen Tåvær var født 1849 på Tåvær som ligger litt nord for Vega. Nils giftet seg med Lydia Olsdatter født 1849 på Øverste på Svinæs. Nils var kjøpmann og drev fiske på Tåvær. De hadde barna Agnes, Olga, Johan Jørgen, Nelson Ludvig, Olga, Harald, Fridthjof (drev butikken), Dagny og Aagoth. Noen av dem døde tidlig, så jeg visste at jeg ikke ville finne alle. Men allikevel, det var dette med å gå blant gamle gravminner å lete som trakk meg til Helgelandskisyen.

Jeg dro, og det ble noen timer med leting etter gravminner. Fram og tilbake igjen, og enda en sjekk for sikkerhets skyld. Jeg fant tre gravminner der på kysten. Alle hadde sin historie å fortelle sammen med de andre gravminnene som sto der. kan hende også at det var flere slektninger der, men jeg har fått oversikt over dem enda. Hvem vet hva jeg kan finne?

Så var det på tide å dra hjem igjen. Hurtigruten «Richard With» var på sør og la til kai dagen etter. Ombord så var det å finne fram kamera og kikkert. De neste timene ble utsikten til Helgelandskysten festet til filmen. En og annen fugl dukket også opp, en ikke så mange. Heller ikke var det så mange turister på skipet. Det ble en flott tur der jeg så på naturen og filosoferte over hvordan livet var her på kysten før i tiden.

Sammen med jaktene og jektene har Hurtigruten satt sitt preg på folket her. Med sjøen som allfarvei og naturens former som veiviser har sagnene og eventyrene overlevd gjennom generasjoner. Tenk bare på historien om Lekamøya, de syv søstre og hullet i Torghatten. I de lyse nordlandsnetter får fantasien fritt spillerom. Spranget er stort fra den komfortable «Richard With» til Nordlandsjekta som stampet seg langs leia.

Sommertur 2014 med DIS-Møre og Romsdal

Lørdag 14. juni var det sommertur med DIS-Møre og Romsdal. Denne gang var det Sunnmøre som sto på programmet.

Turen startet på fergeleiet i Molde i nydelig sommervær. Vi som skulle over fjorden fra Romsdal og Nordmøre gikk ombord klokken 0730. Klokken 810 sto bussen klar på Furneset. Det var en flott tur over Ørskogsfjellet, og en time senere plukket vi opp resten av deltakerne på Sjøholt og Moa. I alt var vi 35 som ble med på årets sommertur.

Lederen ønsket oss velkommen til årets sommertur og informerte litt om hva som skulle skje. Vi ankom Solavåg, eller Sunde som det heter, i god tid før fergen gikk til Festøya. Litt informasjon om Sunde og Festøya ble det før vi kjørte ombord og hadde kaffe og svele.

På den andre siden kjørte vi forbi Barstadvika, Vartdal, Ørsta og Volda. Vi skulle til Sivert Aarflot-museet på Ekset, men sjåføren kjørte litt for langt, og kom til fergeleiet i Volda sentrum. Hyggelig å se igjen Volda selv om det bare var for noen minutter. Vi fant fram til museet, der det ble litt venting før omvisningen startet (bilde 1 og 2). Først fikk vi høre om Sivert Aarflot (1759-1817) som var lensmann, og ga ut «Norsk landboeblad» og trykte skrifter. Vi fikk også høre om barna Rasmus (1792-1845) og Berte Kanutte (1795-1859).
Rasmus var lensmann og redaktør og drev også gården. han var også stortingsmann. Søsteren Berte Kanutte skrev salmer og var med i haugianerrøsla og hjemmet hennes ble samlingsplass for haugianerne i området. Vi fikk omvisning i museet.

Etterpå dro vi til Ivar Aasen-tunet (bilde 3) for å spise lunch. Det ble tid til å ta en rask kikk rundt, og det var noen som kjøpte bøker, t-skjorte og andre ting. Lange stunden ble det ikke før vi dro videre klokken 13. Til Ørsta sentrum og mot Sæbø hvor det var ferge til Leknes. Fergeturen over Hjørundfjorden var litt av en opplevelse, og mange benyttet anledningen til å feste naturen til kameraet. Her var det både fjell, og små gårder som klamret seg fast i fjordkanten. Så var det noe med fergen. Den virket så kjent. Ganske riktig, det var «Goma» som hadde gått mellom Kvanne og Røkkum. Fergeturen var ferdig for denne gang, og vi kjørte fra Leknes mot Norangsdalen. men først en liten stopp ved Hotel Union Øye for å fotografere (bilde 4). Hotellet er i sveitserstil og bygd i 1891. Denne gangen kunne vi ikke gå inn da det var arrangement der. Vi dro videre, og på veien opp Norangsdalen fikk vi høre om gamle setre, ras og en gammel bro (bilde 5). Det ble en stopp ved et vann for å ta bilder. Der var det også murer etter et gammelt hus som lå synlig under vannet. Noen dykkere hadde benyttet den fine sommerdagen til å hoppet uti vannet. Så på veien igjen. Det gikk raskt unna og vi nytet utsikten til majestetiske fjell, og vi tok av til Hellesylt og Peer-Gynt Galleriet.

Vi fikk informasjon om galleriet som åpnet i 2002. Videre om Henrik Ibsen, som skreiv dramaet Peer Gynt, reiste gjennom Hellesylt og Sunnylven rundt 1860 og samlet inspirasjon til diktningen her. Peer Gynt ble utgitt i 1867. Treskjæraren og kunstnaren Oddvin Parr har skåret ut 11 store bilder fra Peer Gynt i trerelieff og vi fikk se bildene og høre utdrag fra stykket (bilde 6)

. Det ble tid til en i før vi igjen måtte sette oss i bussen og dra langs Sunnylvsfjorden. da vi passerte Stranda fikk vi høre om møbelprodusenten P I Langlo, og Grandiosapizza. Vi fortsatte mot Sykkylven der vi tok ferge til Aursnes. Sunnmøringene ble satt av på Moa og Sjøholt. Vi andre fortsatte over Ørskogsfjellet til Vestnes og ferga til Molde. Det var en flott tur, og en sliten, men fornøyd gjeng gikk av fergen i Molde.

Landsmøte i DIS Norge Slekt og Data 2014

Årets landsmøte var lagt til LetoHallen Hotel på Dal lørdag 26 og søndag 27. april. Turen min startet med natttoget. Nydelig vær, men det var fremdeles så tidlig på våren til at at jeg kunne se noe særlig ut av vinduene. Det var først ved Lillehammer at det begynte å bli lyst. Der begynte også vognen å fylles opp med passasjerer. På Gardemoen ble det en times venting på flere som skulle på landsmøtet. Ventetiden ble benyttet til å få seg en mnatbit, og å lade mobiltelefonen.

Ved ti-tiden ankom vi LetoHallen Hotel på Dal hvor vi fikk tildelt rom. Rett før klokken 11 ble vi registrert og fant plassene våre. Så var det åpning og landsmøtesaker før vi hadde lunch.

Etter lunch var det tur til Eidsvollsbygningen i forbindelse med 200- årsjubileet for Grunnloven. For de av oss som har vært med på prosjektet «Adopter en Eidsvollsmann» var det interesant å se hvor de hadde oppholdt seg under riksforsamlingen våren 1814.

Omvisningen ble startet i vestibylen. Huset var tidligere hovedbygningen på Eidsvoll verk, men ble kjøpt av Carsten Anker (1747-1824). Han flyttet inn med familien i 1811. Vi fikk også høre om barna. Under et besøk på verket i 1807 druknet yngste sønnen Peter i Andelva, 17 år gammel. Annette døde etter et lengre sykeleie noen år senere. Fra vestibylen var det adgang til hele huset. Vi beveget oss inn døren, til Biljardstuen, Blåstuen, som var Fru Ankers dagligstue, og videre inn til Fru Ankers sengekammer. Der fikk vi vite at det var store forskjeller i befolkningen i 1814. Det var en liten rik elite, og resten var fattig. Dette gjenspeilet også huset til Anker. Fru Hedvig (født Wegene) hadde stue og sengekammer i første etasje, mens Carsten hadde i andre etasje. Dette viste at husets etasjer var delt inn etter samfunnslagene slik det var den gang. Etterhvert som en beveget seg oppover i etasjene fikk færre og færre adgang. De måtte ha egne adgangstegn for å slippe inn på Riksforsamlingen. I kjelleren bodde tjernerne. Vi fortsatte fra Sengekammeret via døren til venstre, og inn i Nystuen. Neste rom var Spisestuen. Mens vi gikk gjennom rommene var det anledning til å fotografere. Så gikk vi opp i det rommet som kanskje er best kjent, Rikssalen. Her hadde Riksforsamlingen sine plenumsmøter den begivenhetsrike våren 1814, da Norge erklærte sin selvstendighet, forfattet sin Grunnlov og valgte prins Christian Frederik som Norges konge. Vi fikk en liten «presentasjon av representantene, blant annet fra Akershus amt. Vi fikk også «treffe» sorenskriveren i Follo, Christian Magnus Falsen (1782 - 1830), kjent som Grunnlovens far.

Omvisningen fortsatte i kjelleren der tjenerne bodde. Vi fikk også komme en tur inn på kjøkkenet der kokka holdt på å lage flatbrød. Det var også mulighet å få en smakebit av flatbrødet. Vi hadde akkurat avsluttet omvisningen da brannalarmen gikk. Vi forlot bygningen, og guiden hadde opptelling før vi gikk til bussene for retur til hotellet. Vi fortsatte med landsmøtesaker til klokken 18. Så var det middag og utdeling av Dis-bjørner og hedersbevis. Etterpå var det sosialt samvær.

Litt over halv åtte på søndag begynte de fleste å finne plassene rundt frokostbordene. Det var nydelig vær i dag også, så etter at jeg hadde spist ble det en liten fotorunde rundt hotellet før jeg sjekket ut av rommet. Det var flere som også sjekket ut før møtet startet. Noen minutter før klokken ni kom en etter en med kaffekopp og fant plassene sine. Vi fortsatte der vi slapp i går. Det ble også valgt ny leder og noen nye styremedlemmer. Så var det utdeling av blomster før vi ble ønket god tur hjem. Etter en bedre lunch dro vi hver til vårt. Håper alle kom vel hjem.

Møte i DIS-ST April 2014

Dagens tema var om Eidsvollsmenn fra Trøndelag, og vi fikk høre om Darre fra Klæbu.

Jacob Darre var født i 1757 i Overhalla. Han var foruten å være Eidsvollsmann også sogneprest i Kæbu i 36 år. Sønnen hans Jørgen Darre (1803-1874) fulgte i farens fotspor. Han ble også biskop i Trondheim. Hans Jørgen startet Klæbu seminar i 1839. I 1892 flyttet seminaret til Levanger og ble videreført som Levanger Læreskole.

Flere i slekta ble nevnt, blant annet Jørgen Darre Jenssen, som var sønnen til Lauritz Jenssen på Ranheim. Han var jernbaneingeniør. Hans Jørgen og broren Worm Hirch Darre Jenssen var begge politikere.

Etterpå var det informasjon om aktiviteter på SAT i vår, før det var kaffe/brus og vafler.

Årsmøte i DIS-ST 6. mars 2014

Jeg var på lesesalen litt over fem for å lese gamle aviser på Nasjonalblblotekets hjemmeside. Blant annet Firda Folkeblad fra 27. september 1938 der det sto om begravelden til min oldefar Ola Indrehus. Dessverre var det ikke mulig å skrive ut, det får jeg ta en annen gang.

Da jeg kom opp i 4.etasje hadde det begynt å komme folk. Denne gang var det 60 som var på årsmøtet.

Etter at årsmøtepapirene var gjennomgått og godkjent, ble det nye styret presentert. Etterpå fortalte Finn om turen til Rootstech i SLC  Så var det kaffe. Til slutt fikk vi litt informasjon om bokhylla.no - Nasjonalbiblioteket.

Temakveld i DIS-ST om nye DA

Dagens temakveld var «Nye Digitalarkivet er på plass – hva betyr det»? og det hadde møtt opp mange for å høre på foredaget. Så fult var det at flere stoler måtte bæres inn på møterommet. og etter at vi hadde brukt opp alle stolene ute i naborommet, kom Finn med en vogn med klappstoler. Det tok derfor litt tid før foredraget kom igang. Finn åpnet med å fortelle at det meste er på plass i det nye Digitalarkivet (DA), og det vil ta en stund før alt er der.
DA skal inneholde alt digitalt materiale: Folketellinger, kirkebøker, emigrantprotokoller og tinglysingsprotokoller.

Nye DA består av to systemer: skannede utgaver av orginalmateriale, protokoller og dokumenter. Det andre systemet er er avskrifter sv kilder som er søkbare.

31. mars blir «gamle» DA borte. da er det ikke lenger mulig å søke der. Heller ikke gamle linker til avskrevne kirkebøker, protokoller og dokumenter vil virke. Lenkene til de orginale materialet vil bestå.

I nye DA vil vi kunne søke i en stor database. Vi kan søke både på kryss og på tvers. Finn demonstrert enkelt søk, avansert søk med skjema og kildespesifikt søk.

Blant det som mangler er muligheten til å søke på to personer i samme husholdning

Til slutt listet han opp at DA også er andre ting: Tinglysing, sølvskatten 1816, skifte og dødsfall, regnskapsmateriale, adressebøker og pantebøker. Dette er også ting det står mye i, og som er veldig nyttig for dem som leter etter slekten.

Møte i DIS-ST 9. januar 2014

På årets første møte var foredraget om kjente trøndere i USA. Blant det vi fikk høre om var at den foregikk i «bølger». Det var flere reiseruter til USA, fraTrondheim, Bergen, kristiansand, kristiania til Hull med Wilson-Line.
Det var også andre utfartshavner. Vi fikk også høre om hva bosetting og setlement er. Av de mer kjente setlementene er Kendal og Fox River.

Det var flere trøndere som har utvandret til USA. av navn som ble nevnt var Ole Rynning, Bernt Julius Muus fra Snåsa, Hans Andersen Barlien fra Overhalla og Brynhild Paulsdatter Størset, bedre kjent som Belle Gunnes.

Etter pausen var det mulig å stille spørsmål. Så avsluttet Finn K med å dele ut premier til de som hadde levert flest svar på julekalenderen.