Tur til Froan

Tre flotte dager på Sørburøy. En tur med båt ble det også. Dro forbi Nordbuan og så Halten i det fjerne. Retur via Sauøya. Bilde 1 og 2: Sørburøy, bilde 3, 4 og 5 er Sauøy.

Sogndal-Trollstigen

Det ble overnatting i Sogndal, stedet som er kjent for fotballaget og Høgskulen i Sogn og Fjordane. Det ble en tur i sentrum for å se oss omkring i de sommerstille gatene. Forretningene var åpne, så det ble en tur innom bokhandelen for å se på bøker om lokalhistorie, og en tur på Sogningen Storsenter for å kjøpe Sogn Avis. Etterpå hadde vi middag på hotellet.
Dagen etter dro vi forbi Urnes stavkirke. Det ble ikke besøk der denne gangen. Så innover smale veier til Skjolden. Vi stoppet på Turtagrø Hotel (bilde 1). Det første hotellet sto klar til å ta imot gjester i 1888 og har siden vært et naturlig samlingssted for fjellklatrere og andre som liker å ferdes i disse områdene. Turtagrø er utgangspunkt for flere turer. For de som liker å bestige fjell er Store Skagastølstind, Fannaråken og Dyrhaugstind naturlige mål. Andre syns heller det er flott å gå rundt i nærområdet og nyte naturen. Sommeren hadde ikke halt tatt knekken på snøen. På Sognefjell lå det noen flekker både her og der og på vannene lå noen isflak i vannkanten. På Lom var det tid for lunch og en tur i Lom stavkirke (bilde 2). Den ble bygd på slutten av 1100-tallet og er en av Norges største stavkirker. Vi diskuterte om turen skulle gå til Otta eller Geiranger. Det regnet og det var ikke sikkert vi fikk se så mye på turen til Geiranger og over Trollstigen. Etter å ha forhørt oss om været på Turistinformasjonen bestemte vi oss for å dra til Geiranger. Tross alt var vi på ferie. Etterhvert som vi kom oppover mot Grotli tetnet det til. Tåken lå tett og det var ikke store sjanser til å få sett noe. Men det ble da noe allikevel. En trollsk stemning hadde lagt seg over fjellene. Kanskje ikke så rart at våre forfedre trodde på troll. Trafikken økte også, og det var kø i begge retninger på vei ned til Geiranger (bilde 3 og 4). Det ble en stopp på ca en time. Først var vi innom fjordsenteret, etterpå kikket vi i butikkene. Det lå cruiseskip i fjorden og det var mange turister å se til tross for det dårlige været. Det var på tide å sette kursen mot Ørnesvingen. Der var det ikke ledig parkeringsplass og oppdrive så vi dro til Eidsdal for å ta ferje til Linge. Vi er midt i bærsesongen, og langs veien så vi folk som plukket og solgte jordbær. Det var heller lite å se da vi stoppet på toppen av Trollstigen (bilde 5). På vei nedover var den eneste underholdningen alle bilene som kom i motsatt retning. Det var nok mange som fikk seg en liten støkk når det kom bobiler eller busser i motsatt retning. Det er ikke bare bare å kjøre på smale vestlandsveier. Et par timer senere kunne vi parkere bilen. Ferien er over for denne gang.

Rosendal-Sogndal

Etter noen dager i Rosendal gik turen via Folgefonntunnelen til Hardanger. Første stopp var Agatunet (bilde 1 og 2). Dette er et av de få klyngetuna som er igjen. De fleste husene er fra 1810-1850 men det er også eldre hus der. Det eldste, Lagmannsstova, er fra 1250 og er det eneste i sitt slag. Den var bygd av Sigurd Brynjolfsson.
Turen gikk videre til Utne (bilde 3). Langs veien var folk i gang med å plukke og selge bær. På Utne ble det litt tid før ferja kom og tok oss til Kvanndal. Vi benyttet ventetiden til å spise lunch i det fine været. Flere biler kom til og flere satte seg ved benkene som var satt ut. «Hardingen» tok oss over til Granvin. På øverste dekk var det fin utsikt, og kamera ble tatt fram både titt og ofte. Ved ankomst Kvanndal dro vi til Granvin,Voss, over Vikafjellet til Vik i Sogn og til Vangsnes. Det var «Lærdal» som tok oss over til Hella denne gang. På øverste bildekk hadde vi fin utsikt til Sognefjorden. Dette er et av de mest trafikkerte ferjestrekningene i Sogn og Fjordane. På vei innover passerte vi Grinde, Leikanger, Hermannsverk før vi kom til Sogndal (bilde 4).

Baroniet Rosendal

Baroniet i Rosendal ble bygd av Karen Mowat og Ludvig Rosenkrantz og sto ferdig i 1665. Fra 1745 overtok Rosenkrone som eier og hadde det til Universitetet i Oslo overtok det som gave i 1927. Da vi var på omvisning fikk vi se hvordan de ulike eierne har satt sitt spesielle preg på rommene. Etter omvisningen spaserte vi rundt i hagen og kikket på blomstene. Litt lenger bort ligger husmannsplassen Treo. Den består av stue, løe med smalehus, flor og hønsehus. Husmannsplassen har sin historie tilbake til 1840-årene og lå under baroniet. Den siste familien bodde der på 1930-tallet.
Det ble også tid til en tur i sentrum av Rosendal. Der så vi på småbåthavnen og kikket rundt i butikkene.

Ferjer

Når jeg hører ordet ferje tenker jeg på kaffe og svele. Det er obligatorisk kost for oss som reiser med ferje i Møre og Romsdal. Selv om Møre og Romsdal er ferjefylket framfor noe så er det ikke det eneste fylket hvor det går ferje. En skal ikke kjøre langt fra Bergen før veien stopper på et ferjeleie. Jeg så de på vei nedover kysten med Hurtigruten, og jeg så de i fjordarmene sør for Bergen. Hattvik – Venjaneset er en slik strekning. Denne gangen var vi på plass rett før «MF Folgefonn» la fra kai. Trafikken hadde ikke tatt seg helt opp enda, men vi regnet med at vi ville treffe på flere biler etterhvert som ettermiddagen skred fram. Dessuten var det ferie tid og en del turister på veiene. Det stemte, for på den andre siden var det flere biler som skulle over. Noen personbiler, noen bobiler og noen med campingvogner. På Gjermundshamn var køen enda lenger. Yrkessjåfører og turister skulle over til Løfallstrand med «Kvinnherad» denne søndags ettermiddag. Noen hadde lastet bilene full av bagasje mens andre hadde tatt takboksen til hjelp. Da ferja la fra kai forsvant en del ned i cafeen for å få noe å bite i. Andre ble sittende i bilen og studere kartet. Hvor skal vi kjøre når vi kommer til Løfallstrand? Tar du til venstre kommer du til Odda, tar du til høyre kommer du til Rosendal og Utåker. Når ferja nærmet seg Løfallstrand fyltes bilene opp igjen. Når vi kjører av ser vi den lange køen som skal motsatt vei. Mens de som sto fremst i køen gjorde seg klar for ombordkjøring tok de som sto lenger bak det ganske så rolig. En rask kalkulering viste at det kunne bli minst et par timers ventetid for de sist ankomne bilene. Det er her en del av trafikken mellom Hardanger og Bergensområdet går. Den nye tunnelen til Odda har nok også bidratt til denne trafikken. Etter å ha passert en lang rekke med biler satte vi kursen sørover.

Til Bergen

Askøy, Hordalandsbrua, Salhus, Morvik, Tertnes og Eidsvåg. Vi nærmet oss Bergen. Rett før skipet skulle legge til kai kom det beskjed over høyttalerne om at livbåtene på babord side skulle settes på vannet. Utenfor kaia snudde skipet før livbåtene ble satt på vannet. Et par minutter senere kom en livbåt. Fram med kamera. Et kvarter senere la skipet til kai og alle begynte å røre på seg. Vi skulle gå av på dekk 5 og beveget oss nedover fra dekk 7. køen sneglet seg nedover. Først en avsats, så en til. Fram med boardingkortet og følg køen i land. Ut på dekk, videre over til terminalbygningen. I terminalbygningen var det kø fra rulletrappen og mot bagasjebåndet. Det var bare å vente. Noen spaserte fram og tilbake mens de kikket på klokken. Utenfor terminalbygningen hadde bussene stilt seg opp for å frakte turistene videre. Reiseledere og sjåførene sto med skilt og ventet. Litt lenger bort sto drosjene. En bil kom og koffertene forsvant i bagasjerommet. To dører smalt igjen før bilen forsvant oppover veien. Så kom et par minibusser og stilte seg opp. Litt senere begynte køen og løse seg opp. Passasjerene kom en etter en ut av terminalbygningen med kofferter og bager og fant fram til aktuelle kommunikasjonsmidler som skulle frakte de videre. Bilen kom også på land. Inn med bagasjen. Kofferten på bunn, så en ryggsekk og en bag. Hadde vi alt med oss? En rask sjekk for å se om vi hadde alt med. Så satte vi oss i bilen og dro sørover.

Torvik, Florø og videre sørover

Etter at vi forlot Torvik dro vi over Stad mot Måløy. Noe høy sjø og skipet slingret en del. Å ligge på dekk 3 er derfor ikke så veldig behagelig. Heldigere de som har lugarer lenger opp. Jeg var på beina da skipet lå til kai i Florø. En tur på dekk for å se omk jeg kunne se øya Skorpa hvor min tippoldemor cecilia Eliasdatter ble født i 1827. Hun vokste opp på gården Skorpeide og døde på Ytrehus i Bremanger i 1927. Da jeg hadde studert kartet var det tid for frokost. Klokken halv ti kom det beskjed at lugarene måtte tømmes for bagasje. Alle kofferter ble satt på dekk 5 og det var urå å komme fram der. Dette kaoset varte en god stund før alle igjen begynte å rose seg ned med kart, kikkert, kamera eller hva de nå hadde med seg. Skipet passerte "Skomakeren" et sund, og mange var på dekk for å fotografere og filme. Så senket roen seg igjen. I dag er det skyet og lummert. mange har derfor satt seg på dekk. Vi får nyte varmen så lenge den er her, ifølge værmeldingen er det ikke så lenge til vi kan si farvel til finværet for denne gang. en seibåt passerer her, en liten lastebåt der. sjøen yrer av liv bare vi ser oss omkring,. Bar ekn holme ligger flere hus, dette er en av de mange øyene i Solund. Her krysser ferjene daglig for å bringe folk og re fra øy til øy. Bruene har også kommet, det beviset ligger bak neste holme. Ikke så stor bru, men dog. Den er der, så er kommunikasjonsforbindelsen og bosettinga sikret for denne delen av landet også. Snart skal vi passere Mongstad, og da er det ikke lenge til vi kommer til bergen.

Ålesund

Ut Romsdalsfjorden bar det, og da jeg nærmet meg Ålesund spurte jeg Liv om hun hadde tenkt seg ned for å møte meg. Hun hadde nevnt at det kanskje ble en tur, så det var best å sjekke. Joda, da skipet klappet til kai sto både hun og Kenneth der. Det er alltidd hyggelig og treffe andre DISere, og det ble tid til en liten prat mens vi fotograferte. Det var fremdeles ganske lyst til tross for at klokken hadde passert midnatt. Gaffeltruckene på kaia suste bortover mens noen biler kjørte ut og inn av kaiområdet. Midnattstemning i Ålesund kunne vi vel kalt det mens vi betraktet det som foregikk. Da klokken nærmet seg halv ett var det på tide å si takk for denne gang. Jeg fant lugaren og logget meg på chat. Mens jeg holdt på å legge inn bilder arbeidet skipet seg nedover sunmørskysten. Det durer og går, men vi passasjerene merker lite til den 24-timers aktiviteten som foregår ombord. Skipet skulle være i Torvik klokka 02 ifølge rutetabellen og det stemte. Da var det på tide å få seg noen timers søvn.

Molde

Litt over tre timer etter at vi forlot Kristiansund kom vi til Molde. det var varmt og moldenserne benyttet anledningen til å ta en eller flere utepils. Det var også mange som gikk opp og ned Storgata for å kikke i butikkene. Hurtigruten er ikke den eneste båten som anløper Molde. For de som er på farten til eller fra sunmøre er ruta til Vestnes kjent. Med kaffe og svele kan vi nyte utsikten over romsdalsfjorden mens ferja tar deg pover fjorden. Skipet skulle ligge en time i Molde, men allerede ved ankomst var den forsikket ca et kvarter. Allikevel ble det en tur på land for å kjøpe aviser, noe å bite i , og ta en kort spasertur i Storgata. De som dro over Atlanterhavsveien er kommet ombord igjen og vi kan høre samtalene går rundt bordene. Joda, det har blitt liv om bord etter noen timers fred og ro. Litt over halv ti la skipet fra kai og satte kursen utover Romsdalsfjorden. Sola står fremdeles høyt på himmelen og det tegner til å bli en flott kveld. Neste anløp er Ålesund klokken 24.

Kristiansund

Turen ut Trondheimsfjorden har vært stille og rolig. Noen turer på dekk for å slikke sol og ta bilder, samt å slappe av i salongene med god utsikt til sjøen. Det er ikke så mange ombord denne gangen. Ganske få til å være på denne årstioden. Det betyr at det er lett å finne et sted å sitte og følge med på livet obord. det er alltid noe som skjer. Servitørene springer omkring med tomme kopper og tallerkner og passasjerene går fram og tilbake og sliter kikkerter og kameraer. Det er litt av hvert å se. Vindmøllenme på Hitra og båter som passerer. En måke flyr lavt over skipet og enda et minne er festet til filmen.

Første anløp var Kristiansund, nordmørsbyen eller baillby`n som den også kalles. Vi ankom ca ti minutter før oppsatt rute og de som skulle ta buss over Atlanterhavsveien gikk for å ta bussen. De holder på å bygge ny havneterminal der til erstatning for bygget som sto der før. Det er fremdeles strålende vær og vi sto på øverste dekk og så på at folk krysset fra hav til land eller motsatt om du vil. Sundbåten var på sin daglige tur og ferja til Averøya kom og hentet noen biler. Nå har vi tatt fatt på Hustadvika. Det er litt sjø, såpass at skipet gynger litt på seg. Neste anløp er Molde ca klokken 2030.

Bilder fra "Kong Harald" 2

Med Hurtigruten til Bergen

Ved 8-tiden sto vi på kaia og kikket på det som skal være vårt hjem for det neste døgnet, "MS Kong Harald". De var i ferd med å ta av en del gamle VW. Ved halv ti-tiden var bilen ombord og vi kunne gå ombord. Jeg har tatt dette skipet før men for de andre er det første gang de reiser med "Kong Harald".Nå er det bare å nyte turen ut Trondheimsfjorden fra øverste dekk.